I den forbindelse ønsker vi å intervjue 8 privatpersoner for å forstå hva du trenger å vite når du skal flytte eller planlegger å selge bolig, og hvordan FINN best kan hjelpe deg med det.

For å få frem flere synspunkter ønsker vi å fordele intervjuene slik:

• 2 stk med småbarnsforeldre som nylig har flyttet ut av Oslo til nærområdet (Ås, Ski, Asker osv.), som ikke er fra det stedet de har flyttet til (REKRUTTERING FULLFØRT)
• 2 stk med personer som nylig har flyttet til en ny by eller kommune de ikke kjenner fra før
• 2 stk med unge voksne uten barn som har flyttet innen Oslo (evt innen Bergen eller Trondheim) siste 6 mnd (REKRUTTERING FULLFØRT)
• 2 stk med boligeiere (i stor-Oslo) som vurderer å selge i løpet av det neste året (MANGLER ÉN PERS)

Om du har lyst til å delta eller du kjenner noen som kan være aktuelle, setter vi stor pris på om du gir beskjed til oss! Deltagere får et gavekort på 500,- Om et par har lyst å la seg intervjue sammen er det flott, de får i så fall et gavekort hver.

Send en epost med navn, kontaktdetaljer og en kort beskrivelse til joanders@finn.no

Betingelser:      Intervjuet tar 1 time, og er uformelt i formen. Ingen forberedelse trengs.

Hvor:                  Det gjennomføres på FINN.no i Grensen 5-7 i Oslo sentrum, evt over telefon.

Når:                     F.o.m. mandag 07.09 to.m. torsdag 10.09 (uke 37).

Fenomenet mikroblogging er i ferd med å bre seg på internett, anført av Twitter (som i fuglekvitter). Som du kanskje vet, handler det om å poste en kort beskjed på maks 140 tegn om hva du gjør akkurat nå. Tanken er at du som bruker kan følge med på Twitter-strømmen til hvem som helst, samtidig som hvem som helst kan følge deg. Gjennom et enkelt søk kan du få se en live strøm av alt som "twittes" om et bestemt emne eller nøkkelord i hele verden.

Hva skal man så med det?
Twitter handler først og fremst om å holde seg oppdatert gjennom å dele små biter med informasjon med andre i nettverket ditt. Det kan være venner, familie og/eller fagpersoner, det velger du selv. Ved å koble seg på mennesker som er interessante i forhold til det du driver med, kan du få en strøm av nyttige tips og impulser. Ikke minst kan du dele det du synes er interessant med dem. Kommunikasjonen er i utgangspunktet en til mange, men det er fullt mulig å gå i dialog med andre. Jeg følger en for eksempel en samling med journalister, teknologer, trendanalytikere og tenkere, som er opptatt av mange av de samme tingene som jeg selv. Nettverkseffekten gjelder i høyeste grad, det vil si at jo flere du følger, jo større er sjansen for at du kommer over relevant informasjon du har bruk for.

Ved å søke på hendelser eller stikkord kan du få en livedekning av det som skjer med kommentarer, linker og perspektiver som slår knockout på enhver nettavis.Det hele er ustrukturert, og det kan være krevende å følge med på alt. Summen av alle twitterstrømmene kan likevel gi deg gode oversiktsbilder, og linker og perspektiver du ikke hadde funnet fram til selv.

"Instant" kunnskapsdeling i nettverk
Det foreløpige høydepunktet i min karriere som Twitter-bruker kom når jeg satt med Laptopen i fanget under Picnic08-konferansen i Amsterdam, logget meg inn på Twitter og søkte på #Picnic08.

Plutselig ramlet det inn beskjeder fra andre som så det samme foredraget som jeg så. Oppegående mediefolk, journalister og teknologer fra hele verden kommenterte poengene som ble fremført, satte de i sammenheng og kom med relevante eksempler, bare sekunder etter at noe ble sagt. På en måte var det som å delta i en åpen samtale med eksperter som oppsummerte handlingen for meg mens den utspilte seg. Ved å dele opplevelsen med  andre på denne måten ble den mye mer interessant, og jeg fikk også mye relevant og nyttig tilleggsinformasjon, uten at jeg trengte å be om det.

Det slo meg at Twitter og lignende tjenester kan være et skikkelig bra verktøy for samarbeid og kunnskapsdeling, dersom det brukes riktig. Hva om vi hadde hatt noe sånt på arbeidsplassen min?

Forleden kom jeg over en dansk artikkel som forklarer dette potensialet  på en god måte. "Videndeling sker bedst, når den tager udgangspunkt i det enkelte menneskes behov på det konkrete tidspunkt, men vel at mærke på en måde, der er hensynsfuld over for alle andre. Og når det enkelte menneske oplever, at besværet med at hjælpe andre til viden kan give et mangefold udbytte tilbage."

Noe for jobben?
Mikroblogging er definitivt en spennende måte å utnytte den kollektive intelligensen i en gruppe, organisasjon eller nettverk, og det finnes allerede flere versjoner rettet mot næringslivet.

Jeg jobber som researcher, og kan se for meg mange fordeler ved å ta i bruk Twitter eller lignende verktøy på arbeidsplassen. Det kan for eksempel være å få en løpende oversikt hva de ulike avdelingene i selskapet jobbet med, umiddelbare svar på spørsmål jeg lurer på, eller spørsmål der ute jeg kan bidra til å svare på. Det fine med å stille et åpent spørsmål til et nettverk er at hvem som helst kan svare: Ofte er det personer du ikke visste om som sitter inne med informasjonen du trenger. Mikroblogging i nettverk kan være en effektiv måte å koble sammen kunnskap og behov, uten at du trenger å vite hvem du bør spørre på forhånd, eller kjenne den som spør.

Utfordringene er sikkert mange, men gevinsten er potensielt å mobilisere den samlede kunnskapen i hele organisasjonen, der du trenger den, når du trenger den.

Temaet for konferansen var sosial kreativitet: Hva skjer når alt og alle er online, hele tiden? Hvordan kan vi utnytte kraften i store grupper som jobber sammen, og hvilke konsekvenser får det for vår forståelse av lederskap? Her er noe av det vi synes var mest interessant.

”Tingenes internett” er snart virkelighet
En rød tråd handlet om teknologier som knytter folk, produkter og steder i den fysiske verden med tjenester på nettet. Her får mobilen en sentral rolle. Tagging / strekkode for mobil er allerede vanlig i Asia, og er nå på vei hit. Det går ut på å merke produkter, plakater og bygninger med strekkoder og todimensjonale mønstre (bildet) som kan leses av mobilen din. Når du tar et bilde av koden, sendes du rett til en nettside med relevant informasjon. Googles Android-mobiler kan for eksempel finne produktanbefalinger og prissammenligninger basert på eksisterende strekkoder som finnes på alle produkter.

Et bruksområde for FINN.no vil for eksempel være å koble strekkoder på trykte annonser og plakater mot innhold på nettsiden. Vi har også store muligheter til å tilby berikende tjenester som bolighistorikk, lignende produkter og video. I skrivende stund ser vi faktisk at svenske Aftonbladet har lansert mobil tagging av artikler i trykte aviser, som de knytter mot innhold på nettet.

Violet er et spennende selskap som rett og slett jobber for å koble sammen alle fysiske ting, på samme måte som alle nettsider er koblet sammen på internett. I oktober lanserer de verdens første RFID-leser for massemarkedet. Violet Mir:ror kobles til PCen din, og utfører oppgaver basert på RFID-merker du selv eller andre har definert. RFID-brikkene kommer som lekre små klistremerker du kan feste på hva du vil.

Se for deg at klistrer en på paraplyen din og sveiper den over Mir:ror leseren, hvorpå PCen automatisk viser værmeldingen fra Yr.no. Kanskje fester du en merkelapp på nøkkelknippet ditt, slik at du kommer rett til påloggingen for nettbanken din når du sveiper den over hvilken som helst Mir:ror terminal.

På sikt åpner slike teknologier for en tilværelse der du kan ta med deg internett ut i hverdagen på en helt ny måte: Fysiske produkter og ting kommuniserer direkte med dataprogrammer og nettjenester, uten at du trenger å søke eller legge inn informasjonen manuelt.

Kreativt samarbeid er fremtidens organisasjon

Clay Shirky og Charles Leadbeater er to av de mest spennende tenkerne rundt de sosiale og økonomiske konsekvensene av internett. De mente at åpent samarbeid i store nettverk kommer til å revolusjonere måten vi organiserer bedrifter, medier og oppgaveløsing.
Den samlede skaperkraften i et nettverk er uslåelig, og deling av kunnskap gjør at et problem som er løst én gang av én person, kan være løst for alle andre, alltid. Åpne online nettverk med intelligente søk og sosiale verktøy er i ferd med å gjøre dette mulig. FINNopp er et godt eksempel på denne utviklingen, som også skaper noen nye utfordringer. 

• En felles oppfatning av formål er avgjørende for samarbeid i store grupper. Alle som deltar må dele en felles forståelse av visjonen til selskapet eller målet med prosjektet.
• Samhandling betyr ikke nødvendigvis at folk er enige, snarere tvert i mot. Det krever systemer som tar vare på forskjeller, organisert krangling om du vil, uten at det sklir ut i kaos.
• Strenge regler og sterk styring av bidragsytere dreper motivasjon og hindrer kreativitet. Idealet er et nettverk der folk deltar fordi de har lyst og fordi de brenner for noe, ikke fordi de må.
• Fremtidens ledere bør legge til rette for at folk kan velge oppgaver etter det de er flinkest til.
  Det krever at de gir fra seg beslutningsmakt, og legger opp til prosesser og oppgaver der ansatte og bidragsytere langt på vei kan organisere seg selv.

Augmented Reality: Virkeligheten på steroider

Den råeste teknologien vi fikk demonstrert kalles Augmented Reality (AR), eller utvidet virkelighet. Kort fortalt legger den 3D-grafikk, animasjoner og digital informasjon oppå det du ser gjennom et kamera. Vi holdt for eksempel et vanlig ukeblad med en artikkel om Cameron Diaz foran et webkamera. På skjermen ser vi at et videoklipp av henne legger seg perfekt oppå artikkelen, og følger bevegelsene når vi vrir og vender på bladet. Vi blar om, og ut fra den trykte iPhone-annonsen svever en naturtro 3D-animasjon som lar deg se mobilen fra ulike vinkler.

Teknologien er ikke helt ny, men den begynner å finne en form som kan revolusjonere forretningsmodeller rundt presentasjon av produkter og offline reklame -for å nevne noe.
De mest interessante spørsmålene for oss er for eksempel:

• Hvordan AR kan legge online informasjon og kartdata oppå fysiske produkter og steder
• Hva AR kan bety for opplevelsen av offline medier som aviser, brosjyrer og billboards
• Hvilke muligheter AR gir for å lage virtuelle opplevelser av eiendommer, biler, reisemål osv.

En ingeniør fra det tyske selskaapet Metaio forklarte hvordan teknologien gjenkjenner visuelle ”ankerfester” gjennom et kamera. Det kan være en avisartikkel, en logo på en eske, eller mønstre på vegger og gulv. Programvaren som legger animasjonene oppå skjermbildet krever faktisk ikke mer enn at den kan brukes av dagens mobiltelefoner.

Ved å se verden gjennom et kamera kan du oppleve vanvittig stilige ting som egentlig ikke er der, for eksempel en naturtro prototype av en bil som ikke eksisterer, eller lekre designermøbler i et rom som er tomt. Det siste kan jo være en inspirasjon for FINN.nos boligplanlegger?
 

Tradisjonell TV-reklame brukes gjerne til å nå massene og bygge kjennskap til merkevarer, men seerne opplever den ofte som lite relevant. Google har lansert annonsesystemet TV ads, som kombinerer TV med internettets muligheter for personlig tilpasning, selvbetjening, og nøyaktige målinger av effekt.

• Annonsører kan velge hvilke målgrupper de vil nå på hvilke kanaler
• De kan måle hvor mange som har sett reklamen, hvor, når og hvor lenge
• TV Ads tilpasser reklamen etter programmene du ser på, istedenfor å vise det samme til alle
• TV’s evne til å bygge merkevarer kan kombineres tettere med kjøp og bestilling online
• Google tar betalt etter hvor mange som faktisk har sett reklamen, og annonsører bestemmer reklamebudsjettet selv. Det åpner TV for langt flere reklamekunder enn dagens system

Hvordan det virker: TV Ads er foreløpig bare lansert i USA, og bygger på den samme reklameplattformen Google bruker på internett. Istedenfor betaling per klikk (PPC) gjelder betaling per visning. Gjennom avtaler med store TV-distributører (tilsvarende Get og Canal Digital i Norge) har Google fått tilgang til reklametid hos flere titalls små- og mellomstore TV-kanaler, inkludert CNN og Cartoon Network.

Systemet forutsetter at seeren har en digital mottakerboks, slik at Google kan kommunisere direkte med det enkelte TV-settet. Dermed viskes forskjellen mellom TV og internett ut for Googles del. Tradisjonell TV baserer seg på enveis kringkasting, og gir ikke denne muligheten. I dag kan Google få detaljert seerinformasjon fra mer enn 13 millioner husstander i USA.

Det er ikke kjent når TV Ads kommer til Norge, og forskjellen på det amerikanske og det norske TV-markedet er store. USA har et mye større kanalutvalg, og det er langt vanligere å ha en egen mottakerboks enn i Norge. Men mottakerbokser vil bli mer utbredt her også, etter hvert som det gamle bakkenettet slukkes og alle husstander må over på digitale løsninger. Om det tar tid før vi får se Google på norsk TV, hindrer det uansett ikke at de blir en enda sterkere medieaktør internasjonalt.

Imperiet vokser: Google har utvidet sin virksomhet i et forrykende tempo de siste årene, og strategien de benytter er interessant: I stedet for å levere innhold eller elektronikk, satser Google typisk på å etablere seg som en del av infrastrukturen som innhold og tjenester kjøres på. I tillegg bygges nye tjenester opp rundt kjerneproduktene søk og annonsenettverk, og de samles på en og samme nettbaserte plattform. TV ads er ikke noe unntak, og føyer seg inn i en lang rekke produkter innen for eksempel mobil, epost, kart, video og analyseverktøy.

Tradisjonelle medier påvirker søk: En fersk undersøkelse fra iProspect antyder at Googles satsing på TV og andre medier kan passe svært bra med deres sterke posisjon innen søk. Den norske utgaven viser at 3 av 4 som søker på internett er påvirket av noe de f.eks. har sett på TV eller hørt på radio. Hele 62% av disse gjennomfører kjøp hos virksomheter de finner gjennom søkene. Samtidig sitter vi stadig oftere med laptop’en i fanget når vi ser på TV, slik at søk på mange måter blir en forlengelse av den øvrige mediebruken.

I den grad Google lykkes, får de stadig mer informasjon om vår bruk av ulike medier og hva vi gjør på internett. Dermed kan de danne et nokså komplett bilde av våre interesser og behov, og det gir dem en enorm fordel i reklamemarkedet. Mange frykter derfor at de vil bli svært vanskelige å konkurrere med på sikt. Når de i tillegg satser på selvbetjente systemer for annonsekjøp og nøyaktig måling av reklamens effekt, er det grunn til å spørre seg om Google ønsker å overta rollen mediebyråer og salgsavdelinger har i dagens annonsemarked.