Google har lansert annonsesystemet TV Ads, som i praksis kombinerer TV-mediet med egenskapene til Internett. Det åpner for at reklamen kan tilpasses deg som seer, og at TV i større grad vil handle om toveis kommunikasjon. Satsingen er i tråd med Googles langsiktige mål om å kontrollere all online annonsering.

Tradisjonell TV-reklame brukes gjerne til å nå massene og bygge kjennskap til merkevarer, men seerne opplever den ofte som lite relevant. Google har lansert annonsesystemet TV ads, som kombinerer TV med internettets muligheter for personlig tilpasning, selvbetjening, og nøyaktige målinger av effekt.

• Annonsører kan velge hvilke målgrupper de vil nå på hvilke kanaler
• De kan måle hvor mange som har sett reklamen, hvor, når og hvor lenge
• TV Ads tilpasser reklamen etter programmene du ser på, istedenfor å vise det samme til alle
• TV’s evne til å bygge merkevarer kan kombineres tettere med kjøp og bestilling online
• Google tar betalt etter hvor mange som faktisk har sett reklamen, og annonsører bestemmer reklamebudsjettet selv. Det åpner TV for langt flere reklamekunder enn dagens system

 

Hvordan det virker: TV Ads er foreløpig bare lansert i USA, og bygger på den samme reklameplattformen Google bruker på internett. Istedenfor betaling per klikk (PPC) gjelder betaling per visning. Gjennom avtaler med store TV-distributører (tilsvarende Get og Canal Digital i Norge) har Google fått tilgang til reklametid hos flere titalls små- og mellomstore TV-kanaler, inkludert CNN og Cartoon Network.

Systemet forutsetter at seeren har en digital mottakerboks, slik at Google kan kommunisere direkte med det enkelte TV-settet. Dermed viskes forskjellen mellom TV og internett ut for Googles del. Tradisjonell TV baserer seg på enveis kringkasting, og gir ikke denne muligheten. I dag kan Google få detaljert seerinformasjon fra mer enn 13 millioner husstander i USA.

Det er ikke kjent når TV Ads kommer til Norge, og forskjellen på det amerikanske og det norske TV-markedet er store. USA har et mye større kanalutvalg, og det er langt vanligere å ha en egen mottakerboks enn i Norge. Men mottakerbokser vil bli mer utbredt her også, etter hvert som det gamle bakkenettet slukkes og alle husstander må over på digitale løsninger. Om det tar tid før vi får se Google på norsk TV, hindrer det uansett ikke at de blir en enda sterkere medieaktør internasjonalt.

 

Imperiet vokser: Google har utvidet sin virksomhet i et forrykende tempo de siste årene, og strategien de benytter er interessant: I stedet for å levere innhold eller elektronikk, satser Google typisk på å etablere seg som en del av infrastrukturen som innhold og tjenester kjøres på. I tillegg bygges nye tjenester opp rundt kjerneproduktene søk og annonsenettverk, og de samles på en og samme nettbaserte plattform. TV ads er ikke noe unntak, og føyer seg inn i en lang rekke produkter innen for eksempel mobil, epost, kart, video og analyseverktøy.

Tradisjonelle medier påvirker søk: En fersk undersøkelse fra iProspect antyder at Googles satsing på TV og andre medier kan passe svært bra med deres sterke posisjon innen søk. Den norske utgaven viser at 3 av 4 som søker på internett er påvirket av noe de f.eks. har sett på TV eller hørt på radio. Hele 62% av disse gjennomfører kjøp hos virksomheter de finner gjennom søkene. Samtidig sitter vi stadig oftere med laptop’en i fanget når vi ser på TV, slik at søk på mange måter blir en forlengelse av den øvrige mediebruken.

I den grad Google lykkes, får de stadig mer informasjon om vår bruk av ulike medier og hva vi gjør på internett. Dermed kan de danne et nokså komplett bilde av våre interesser og behov, og det gir dem en enorm fordel i reklamemarkedet. Mange frykter derfor at de vil bli svært vanskelige å konkurrere med på sikt. Når de i tillegg satser på selvbetjente systemer for annonsekjøp og nøyaktig måling av reklamens effekt, er det grunn til å spørre seg om Google ønsker å overta rollen mediebyråer og salgsavdelinger har i dagens annonsemarked.