Mikroblogging som kunnskapsdeling på høyt nivå
Under Picnic08-konferansen i Amsterdam opplevde jeg for alvor hvordan det føles å være tilkoblet i ordets rette forstand, og en del av en større bevissthet. Gjennom Twitter fikk jeg delta i en strøm av perspektiver og kommentarer sammen med flere titalls fremmede som så det samme som jeg så.
Fenomenet mikroblogging er i ferd med å bre seg på internett, anført av Twitter (som i fuglekvitter). Som du kanskje vet, handler det om å poste en kort beskjed på maks 140 tegn om hva du gjør akkurat nå. Tanken er at du som bruker kan følge med på Twitter-strømmen til hvem som helst, samtidig som hvem som helst kan følge deg. Gjennom et enkelt søk kan du få se en live strøm av alt som "twittes" om et bestemt emne eller nøkkelord i hele verden.
Hva skal man så med det?
Twitter handler først og fremst om å holde seg oppdatert gjennom å dele små biter med informasjon med andre i nettverket ditt. Det kan være venner, familie og/eller fagpersoner, det velger du selv. Ved å koble seg på mennesker som er interessante i forhold til det du driver med, kan du få en strøm av nyttige tips og impulser. Ikke minst kan du dele det du synes er interessant med dem. Kommunikasjonen er i utgangspunktet en til mange, men det er fullt mulig å gå i dialog med andre. Jeg følger en for eksempel en samling med journalister, teknologer, trendanalytikere og tenkere, som er opptatt av mange av de samme tingene som jeg selv. Nettverkseffekten gjelder i høyeste grad, det vil si at jo flere du følger, jo større er sjansen for at du kommer over relevant informasjon du har bruk for.
Ved å søke på hendelser eller stikkord kan du få en livedekning av det som skjer med kommentarer, linker og perspektiver som slår knockout på enhver nettavis.Det hele er ustrukturert, og det kan være krevende å følge med på alt. Summen av alle twitterstrømmene kan likevel gi deg gode oversiktsbilder, og linker og perspektiver du ikke hadde funnet fram til selv.
"Instant" kunnskapsdeling i nettverk
Det foreløpige høydepunktet i min karriere som Twitter-bruker kom når jeg satt med Laptopen i fanget under Picnic08-konferansen i Amsterdam, logget meg inn på Twitter og søkte på #Picnic08.
Plutselig ramlet det inn beskjeder fra andre som så det samme foredraget som jeg så. Oppegående mediefolk, journalister og teknologer fra hele verden kommenterte poengene som ble fremført, satte de i sammenheng og kom med relevante eksempler, bare sekunder etter at noe ble sagt. På en måte var det som å delta i en åpen samtale med eksperter som oppsummerte handlingen for meg mens den utspilte seg. Ved å dele opplevelsen med andre på denne måten ble den mye mer interessant, og jeg fikk også mye relevant og nyttig tilleggsinformasjon, uten at jeg trengte å be om det.
Det slo meg at Twitter og lignende tjenester kan være et skikkelig bra verktøy for samarbeid og kunnskapsdeling, dersom det brukes riktig. Hva om vi hadde hatt noe sånt på arbeidsplassen min?
Forleden kom jeg over en dansk artikkel som forklarer dette potensialet på en god måte. "Videndeling sker bedst, når den tager udgangspunkt i det enkelte menneskes behov på det konkrete tidspunkt, men vel at mærke på en måde, der er hensynsfuld over for alle andre. Og når det enkelte menneske oplever, at besværet med at hjælpe andre til viden kan give et mangefold udbytte tilbage."
Noe for jobben?
Mikroblogging er definitivt en spennende måte å utnytte den kollektive intelligensen i en gruppe, organisasjon eller nettverk, og det finnes allerede flere versjoner rettet mot næringslivet.
Jeg jobber som researcher, og kan se for meg mange fordeler ved å ta i bruk Twitter eller lignende verktøy på arbeidsplassen. Det kan for eksempel være å få en løpende oversikt hva de ulike avdelingene i selskapet jobbet med, umiddelbare svar på spørsmål jeg lurer på, eller spørsmål der ute jeg kan bidra til å svare på. Det fine med å stille et åpent spørsmål til et nettverk er at hvem som helst kan svare: Ofte er det personer du ikke visste om som sitter inne med informasjonen du trenger. Mikroblogging i nettverk kan være en effektiv måte å koble sammen kunnskap og behov, uten at du trenger å vite hvem du bør spørre på forhånd, eller kjenne den som spør.
Utfordringene er sikkert mange, men gevinsten er potensielt å mobilisere den samlede kunnskapen i hele organisasjonen, der du trenger den, når du trenger den.
Hørt på politiradio noen gang? Samme prinsipp, bare enda bedre! Nå også med lyd!
Eller sett fra et annet perspektiv: Hvor mange IRC kanaler er av en slik kvalitet at du ville puttet dem i lomma? Ikke mange tipper jeg.
Kanskje dette bare er det siste trikset “eliten” og “kiddsa” bruker for å distansere seg fra de apatiske massene? At der er derfor det er bra..
Artig lignelse med politiradio! La oss håpe at dette blir mer enn en greie for kids og eliter, og at de “apatiske massene” finner bruksområder som bidrar til å gjøre dem mer bevisste på det som skjer rundt dem :)
Bruken av backchannel chat på konferanser er et smart grep. I mange år brukte man IRC til dette men ikke alle hadde en klient som støttet dette, derfor gikk mange over til å bruke Meebo Rooms, Six Groups slik at deltakerne kunne snakke med hverdandre.
Fordelen med å chatrom er at alle som er tilstede kan velge seg et brukernavn og begynne å skrive, uten at de må ha noe mer enn en nettleser. Fordelen med å bruke Twitter er at vi kan følge med på et emne selv om vi ikke deltar på konferansen og at de blir lagret for ettertiden slik at vi kan søke gjennom hva folk sa om vi har den rette #koden.
Det er også viktig at man har #koder per sesjon. Web 2 Expo i Berlin hadde #emnekoder (strategi, utvikling, brukeropplevelse, markedsføring) og dette ble etter hvert et salig rot. Vi har et stykke igjen før slike problemer er løst.
@alias_knagg: tenk på Twitter som en liten samtale som går i bakgrunnen hele tiden, bestående av meldinger fra vennene dine og fra folk som snakker om ting du finner interessante. Om du vil kan du følge det hele tiden eller kikke innom når du har tid.
@Fredrik Matheson: Og hvordan er det forskjellig fra å putte en IRC kanal i lomma? Det piper når det kommer en melding, så strengt tatt kan du ikke velge om du vil bli distrahert eller ikke. Same old shit, new wrapping. En grads-forskjell kanskje, ingen vesensforskjell.
@Alias_Knagg (hvem du nå måtte være): bruker du Twitter?
@Alias_Knagg (hvem er du egentlig?): Hva er brukernavnet ditt på Twitter? Mitt er @movito.
@Finn labs: fint om kommentarene kommer opp med én gang etter at man har skrevet dem, slik at vi slipper unødig duplisering.
@Alias_Knagg
Du har nok rett i at fenomenet har eksistert i andre former tidligere, men det er svært interessant at det nå virkelig blir utbredt.
Det var mange siter for videodeling før YouTube kom, men det var YouTube som førte til gjennombruddet. På samme måte tror jeg tjenester som Twitter på sikt vil føre til at “folk flest” ser nytten i mikroblogging. Det fører igjen til at nye bruksområder oppdages og spres i et mye raskere tempo. -Same shit wrapped differently and made available to a hell of a lot more people :)
@Fredrik Matheson, trodde faktisk kommentarene kom opp med én gang. Dette skal vi se nærmere på :) Thx!
@Fredrik Matheson: Selvfølgelig bruker jeg ikke Twitter. Jeg har drukket alt for lite kool-aid i det siste. Forøvrig vil jeg påstå at din omstendelig konstruere online persona, sier presis like lite om hvem du er, som min mangel på sådan. ( og ingen av delene er spesielt relevant for hva vi sier her. )
@Jo Anders Heir: Nemlig! Men da snakker vi om noe helt annet. Feks. hvem er best på hype, hvem var på riktig sted til riktig tid, hva er brukermassen klar for, osv. Da snakker vi om et sosialt / teknologisk fenomen, og ikke en teknologi som sådan.
Den vinkelen rimer jo ganske godt med det at walkie-talkies fått noe av en renessanse i det siste, ettersom de har blitt billige og små, og folk er vant til å gå rundt og kommunisere via dingser.
En grei oppsummering av Twitter kunne kanskje være det samme som i sin tid ble sagt om laseren, “en fin løsning på jakt etter et problem”
Personlig har jeg ingen problemer som egner seg for denne løsningen for tiden, men hvis jeg skulle komme med et forslag så måtte det være noe med utgangspunkt i denne:
“GIN, TELEVISION, AND COGNITIVE SURPLUS” http://blip.tv/file/855937
@.larre: De gjør det. Iallefall hvis man forhåndsviser.
@Alias_Knagg
-Tja, er ikke teknologi nettopp en kombinasjon av det tekniske og det sosiale? Jeg skjønner absolutt hva du sier, og vi er vel i grunnen enige. Men jeg stemmer for å behandle begrepet teknologi som en kombinasjon av faktorer, særlig med tanke på innovasjon og utbredelse. Innovasjonshistorien er jo full av eksempler på at teknologier har blitt feilvurdert fordi man ikke har tatt hensyn til sammenhengen de opptrådte i, og hvilke behov som gjaldt.
Det interessante med Twitter er jo nettopp at problemene som passer til løsningen er i ferd med å oppdages as we speak, og jeg har tro på at mikroblogging får en betydelig impact på kommunikasjon og kunnskapsdeling framover.
@Jo Anders Heir: Hm.. personlig tenker tenker jeg på begrepet “teknologi” mer som “applied sience” / engineering. Jeg tror kanskje det er nogen lunde hva ordboken sier også, men never mind. Poenget mitt var jo ikke i utgangspunktet å si at det ikke var _noe_ nytt, jeg er bare veldig lei av alt maset om alt det “nye” som ikke er det. Feks er det jo vanlig å hente ting fra stor-maskin verden, slik som message-queues, eller virtualisering, og hevde at det er en fantastisk innovasjon.
De som skal selge det “nye” er vel kanskje nødt til å vinkle det slik, men de som faktisk kommer opp med det, tenker neppe på det med slike termer.
Når det gjelder Twitter, så har de alles oppmerksomhet en stakket stund nå, og hvis de kan finne et godt problem å løse, så kanskje de vil endre verden. Hvis ikke, så kommer det i alle fall en back-clash når det går opp for folk at det bare er nok en måte å si “hei her er jeg, er du der?, Ja jeg er her, osv..”.
Om det kan oppstå noen nye og interessante sosiale konstellasjoner som følge av lettvint kommunikasjon, tja, kanskje. Isåfall tror jeg ikke vi skal se etter det som en intellektuell kunnskapsdeling, men snarere som en ny type sosial / taktisk mob-glue.
Jeg tar tilbake referansen til Clay Shirky forresten. Jeg tror ikke Twitter kan bli noen plattform for å bygge opp noe substansielt ala wikipedia, osv.
En bedre referanse er Bruce sterlings Moderators vs. Regulators scenario i “distraction”, eller Neal Stepensons “first distributed republic” mm. i “The damond age”, også Flash Mobs osv. såklart.
Vel, vel. Snakk om distraksjoner, nå var arbeidsdagen slutt gitt :)