Under lanseringen ble det faktisk understreket at det er lov å lage tjenester som konkurrerer med FINN.no!

Innovasjon og idemyldring

Idemyldring har vært sentralt i FINN.no i flere år, konkretisert gjennom vårt interne innovasjonsverktøy FINNopp. Men med et firesifret antall ideer bare det første året, er det åpenbart at selskapet ikke kan gjennomføre alt, selv om det er svært gode ideer. De som har en liten gründer i magen får nå muligheten til å dyrke frem sine egne oppfinnelser og hjertebarn på fritiden.

Jeg innrømmer at jeg er litt stolt av å jobbe i en bedrift som nå tar åpen innovasjon ett steg lenger. FINN sandbox er et resultat av fire ulike ideer fra FINNopp som er slått sammen. Ideen om å ta den så langt som å åpne våre data for fri utvikling kom faktisk fra sjefen sjøl, så det er lite i veien med forankringen her.

Det er et mål å fjerne flest mulig barrierer, men et par kjøreregler må til:

Hva får man, og hva er lov?

Det meste er lov, så lenge man ivaretar brukere og annonsørers interesser.

• Det er data fra FINN torget som tilgjengeliggjøres
• Alle data skal hentes gjennom interne APIer, som FINN utvikler kontinuerlig
• Det er satt opp en egen sandbox-rigg som kan og skal brukes
• Tjenester skal ikke lanseres under merkevaren FINN.no, men vise til FINN som datakilde
• Utvikling skal skje på fritiden og man må være ansatt i FINN.no
• For å få tilgang til dataene, må man inngå en avtale med FINN.no

…og ikke minst: Det er lov å konkurrere med FINN.no! Jeg tror faktisk det er lite som ville glede direktør Halvorsen mer enn om noen lagde en braksuksess og tjente seg en liten formue på nettopp dette.

Hørte jeg formue?

Jada, det er lov å tjene seg rik på dette. FINN beholder 30%, og står for både innholdsdata og infrastruktur. Resten beholder utvikleren!

Blir tjenesten din en suksess, så kan den selges tilbake til FINN for en hyggelig pris. Målet med sandbox er nettopp å skape nye suksesser vi ikke kollektivt ikke har klart å se. Eller for å omskrive et gammelt uttrykk: Gjøre kjeden like sterk som det sterkeste leddet.

FINN har en mulighet, men ikke en plikt, til å kjøpe tilbake tjenester som utvikles. Gründeren har heller ikke plikt til å godta et slikt tilbud.

Launch and learn

Det hadde vært svært spennende å tilby dette til folk også utenfor FINN. Men her må vi lære å krabbe før vi kan gå. Hensynet til våre brukere og annonsører går først. Vi kan ikke uten videre fritt tilgjengeliggjøre alle våre data, dels på grunn av tekniske begrensninger, men kanskje primært av rettighetsmessige hensyn.

Ved å starte med ett marked, og begrense tilgangen internt, håper vi å få et svar på hvorvidt denne typen åpen innovasjon er fruktbar og håndterbar.

Utover ønsket om å skape flere FINN-suksesser, så er det også et mål å gi de ansatte i FINN unike muligheter.

Det er helt sikkert skjær i sjøen ved å tilby denne formen for åpen innovasjon. Allerede har juristene våre klødd seg i hodet, så vi ikke tråkker i baret i forhold til både arbeidsrett, opphavsrett, selskapsrett og et par slektninger. Vi har nå brukt en fornuftig innsats på å rydde vekk de mest åpenbare hindringene, og så tar vi det som kommer når det kommer. Med 300 kloke hoder, og en oppfordring om å være kreativ, så kommer det garantert en sky med forhold vi ikke har forutsett.

Hva synes dere?

Vi vil veldig gjerne høre labs-lesernes reaksjoner og kommentarer til dette. Kjenner dere til tilsvarende satsinger i andre bedrifter? Eller i deres bedrift?

Det er kanskje litt freidig å spørre om hvilke tjenester dere ville laget om dere fikk muligheten – er de gode blir de garantert rappet…

Siste to måneders høydepunkter er duellen mellom iOS og Android. Denne gangen skal vi vinkle tallene litt rundt hvordan vi i FINN.no tenker mobilutvikling.

Vi har tatt oss god tid til å analysere utviklingen og legge det vi håper er en fornuftig mobilstrategi, mens smartphone- og nettbrettpenetrasjonen i Norge har sørget for at de nye kanalene utgjør en tosifret andel av trafikken vår.

Mobilverdenen er et svært bevegelig mål, men grovt forenklet vedder vi på et par ting:

• Andelen trafikk gjennom nye kanaler vil vokse fort og lenge (lave odds på den)
• Vi vet ikke om veksten kommer sterkest gjennom apps eller html, så vi velger å ri begge hester
• Vi skal ha både app- og web-kompetanse in-house

Det siste punktet gjør at vi er litt senere ut av den mobile startblokka. Til gjengjeld bør vi i løpet av 2012 kunne snu oss svært raskt, og ha en raskere og mer presis produktutvikling. Er du mobilutvikler, så har vi forresten muligens drømmejobben for deg!

iOS vs Android

I oktober så Android ut til å gå en svært sterk mobilhøst i møte, men i november har iPhone slått sterkt tilbake, sannsynligvis drevet av lanseringen av iPhone 4S. Det begynner også å komme svært gode Android-telefoner med god subsidiering, så dette løpet er på ingen måte avgjort. Jeg har vært så heldig å få klå litt på Nokia sine kommende Windows Phone-baserte modeller, og er slett ikke fremmed for å sette noen kroner i den leiren heller, selv om de ennå ikke synes i grafene.

57% av mobilbesøk er fra iPhone, 39% fra Android. Det skal også legges til at om lag 8% av Android-besøkene i grafen er fra tablets, slik at bildet egentlig er nærmere 59% iPhone mot 37% Android. Vi skifter i disse dager analyseverktøy fra Webtrends til Unica NetInsight, og skal snart få orden på detaljene her.

Tar vi med iPad i bildet, så er iOS-dominansen temmelig tydelig:

Hele 73% av mobil- og nettbrett-trafikken kommer på iOS-plattformen. Dette bildet er grunnen til at vi begynte med iOS da vi laget vår første app, FINN torget annonseinnlegging. Men etter at vi om noen uker slipper versjon 2.0 av den, så går vi løs på Android-versjonen også!

Her er samme graf, men med akkumulerte tall:

November-fallet er naturlig syklus for FINN. Det interessante her er at iPad faktisk er en viktigere enhet for FINN enn iPhone. Her skiller vi oss fra f.eks nettaviser med mer tidskritisk innhold, som vil se helt andre grafer, i favør mobil.

Mobil- og nettbrett-andel

La oss se litt mer i detalj på nettbrettbetydningen for FINN. Med nettbrett mener vi i praksis iPad, som står for 97%. De siste 3% er Android-baserte Samsung Galaxy Tab.

Her er vekstkurven for tradisjonell desktop-trafikk, iPad og mobil (merk at det er ulike akser) når vi ser på besøk:

Og tilsvarende for sidevisninger:

Isolerer vi mobil og iPad ser vi den prosentvise utviklingen tydelig:

De som ennå henger med klarer sikkert å regne seg frem til denne enkle, men svært så viktige grafen:

13% av besøkene til FINN.no kommer fra mobil og nettbrett. Når en million brukere sender et så tydelig signal, så er det ikke rart vi gleder oss til å utvide app-teamet vårt! (Om du ikke tok hintet tidligere i artikkelen.)

iOS4 eller iOS5

Ettersom det stadig blir mer moro å utvikle på mobilplattformene etterhvert som nye versjoner kommer ut, så er vi litt opptatt av hvilken versjon vi tør å legge oss på. Slik så iOS-fordelingen ut sist uke:

iPad-brukerne er ikke like raske til å oppgradere, men det er ikke så mange ukene siden iOS5 kom ut heller. Og fra og med versjon 5 har oppgraderinger blitt svært mye enklere, så her forventer vi raskere utrulling i fremtiden.

Hva med den gode gamle datamaskina?

Det ble mye mobil denne gangen, så vi runder av med et lite kakediagram som viser hvordan det så ut i den gode gamle nettleserfordelingen.

Bildet er omtrent som den har vært siste halvår. I og med at Microsoft ikke gjør de nyere nettleserne sine særlig bakoverkompatible med eldre Windows-versjoner, så vil det neppe bli ekstremt store utslag i disse tallene det neste halvåret heller.

Bakgrunn

Denne månedens webstatistikk er basert på knappe 800 millioner sidevisninger fra 41 millioner besøk til www.finn.no og vår mobilversjon m.finn.no. Vi bruker primært Google Analytics, Webtrends og Unica NetInsight til tellingen.

Som alltid: Har du kommentarer eller spørsmål? Fyr løs i kommentarfeltet, eller til @nerdegutt (yours truly) og @larre på Twitter.

Hvorfor fikser vi noe som allerede virker?

Det korte svaret er: fordi det kan virke enda bedre! Endelig har mange nok FINN-brukere fått stor nok skjermstørrelse til at vi kan øke bredden på siden, og når vi først får bedre plass tok vi en kikk på om vi ikke kunne bruke den plassen bedre. Hovedtankene bak har vært:

• Det skal ta kort tid å se om en bolig er interessant. Derfor har vi samlet en del nøkkelfakta om boligen og store bilder øverst.
• Hvis du først er interessert skal du finne alt om boligen på et sted.  Derfor er det nå mulig å bla i bilder i siden, og derfor har vi lagt inn faner så man ikke må ut av siden for å se prisstatistikk eller nabolagsprofil

Hvem har vi spurt?

Når vi stokker såpass om på siden er det ok å sjekke hva som funker og ikke funker med de gamle sidene. For å få inn nok (og litt til) med innspill har vi brukt:

• Webstatistikk fra noen millioner besøk – hvilke fakta er viktigst når vi leter etter bolig? – Er balkong viktigere enn peis, og hvor viktig er areal i forhold til pris? (svar: ja, og ca dobbelt så ofte brukt som søkefilter)
• Clicktale, som er et verktøy som viser oss musebevegelsene i siden, hvor langt det skrolles, hvor man klikker og hvordan oppmerksomheten på siden fordeler seg
• Flere runder med brukerintervjuer (både kjøpere og selgere), meglerintervjuer og –workshops, spørreundersøkelser og ikke minst flere runder med brukertester.

Her er gammel og ny side – ser du forskjellen?

• Vi har økt bredden på siden (fra 768 til 980 piksler)
• Bildene er flyttet fra venstre side til høyre side
• Vi har også gjort bildene 5 ganger så store
• Det er mulig å bla i bildene inne i prospektet eller klikke seg videre til store bilder.
• Vi har flyttet og omorganisert på alle enkeltfakta. Det vi tror er viktigst er nå på samlet på venstre side og det første du ser.
• Megler har fått mulighet for å lage egendefinerte visittkort
• Vi har lagt inn faner i siden
• Kartet har blitt større og gatebildene fra nabolaget har blitt bredere.
• Vi har lagt inn kvadratmeterprisutviklingen i området og andre solgte boliger i nærheten de siste 12 månedene.

Akkurat nå sitter vi som tente lys og følger med på tilbakemeldinger og statistikk så vi kan justere på alt som ikke er bra nok. Hva synes du?